Motvind Norge støtter strengere krav til energiprosjekter, men advarer mot svekkede konsesjonsprosesser som i praksis er en fordekt tilpasning til fornybardirektivet.

Regjeringen har foreslått endringer i energiloven for å øke kraftproduksjonen og effektivisere konsesjonsbehandlingen av ny fornybar energi og nettanlegg. Energiminister Terje Aasland uttaler at endringene skal frigjøre ressurser i NVE gjennom forenkling av saksbehandlingen.

Motvind Norge støtter intensjonen om å avslutte saksbehandlingen av urealistiske og mangelfulle energiprosjekter på et tidlig tidspunkt. Altfor mange prosjekter har vært preget av dårlige utredninger, manglende hensyn til naturverdier og sviktende økonomisk realisme. At slike prosjekter nå kan avvises tidligere, er et positivt grep som kan spare både myndigheter, lokalsamfunn og natur for unødvendige belastninger.

Samtidig er vi sterkt kritiske til at regjeringen ønsker å forenkle konsesjonsprosessene ytterligere for vindkraft, solkraft og nettanlegg. Det er avgjørende at en raskere saksbehandling ikke går på bekostning av grundige vurderinger av naturinngrep, biologisk mangfold og lokalsamfunnets interesser. Konsesjonsprosessene i dag er allerede svake når det gjelder beskyttelse av urørt natur og demokratisk medvirkning.

Vi er også bekymret over forslaget om å innføre en plikt for områdekonsesjonærer til å bygge nettilknytning helt frem til nye kraftverk opp til og med 22 kV. Dette kan føre til en økning i antall småkraftverk og solkraftanlegg uten nødvendig konsesjonsbehandling fra NVE. Selv små inngrep kan ha store konsekvenser dersom de spres ukontrollert.

Forlengelsen av nye anleggskonsesjoner fra dagens 30 år til 50 år er meget problematisk. Dette vil kunne låse oss til kraftverk og nettanlegg i et halvt århundre, uavhengig av eventuelle negative konsekvenser for natur, lokalsamfunn eller nye teknologiske løsninger.

Motvind Norge oppfordrer regjeringen til å sikre at nødvendige miljøhensyn og lokaldemokrati ikke svekkes i jakten på raskere konsesjonsprosesser. Vi trenger en kraftpolitikk som setter bærekraft og naturhensyn først, ikke en som åpner for enda flere svært belastende konflikter. Slik forslaget ligger nå er det i stor grad en fordekt tilpasning til fornybardirektivet.